Felleskjøpet
SOMMERSKOLE: Denne gjengen, inkludert sjefen sjøl, trivdes på sommerskole. Fra venstre: Patrick Toftevåg-Nesset, Robin Toppe, Sebastian Blindheim-Hansen, Stig Blindheim-Hansen, Viktor J. Pedersen, Torstein Stene og Alexander Trageton.

FØR FOTBALLEN TAR DEM

I ferien holdt Feedback Studios musikksommerskole for barn og unge. Bergensmagasinet dukket opp på dag tre; da var alle varme i trøyen og på vei mot stjernene.

Feedback Studios er en musikkskole som året rundt tilbyr privattimer i flere instrumenter, på alle nivåer, de holder bandkurs og tilbyr innspilling. Du lærer teknikk og teori, innenfor alle stilarter. Sommerkurset på Krohnengen skole er ment som et alternativ til dem som kanskje ikke synes fotballskole er det gjeveste tilbudet, og som leter etter et mer kreativt opplegg. Kurslederne er Stig Blindheim-Hansen og Calle Hamre.

– Vi tar bandbilde og lager plakat, gjør innspillinger av de egenlagde sangene og lager musikkvideo. Vi ønsker å gi dem hele bandfeelingen.

Blindheim-Hansen er daglig leder i Feedback Studios, profesjonell gitarist med musikkutdannelse fra USA, og har spilt i utallige musikkprosjekter i inn- og utland. Han har ansvaret for 8-11-åringene denne uken. Calle Hamre, allsidig musiker og produsent, blant annet kjent fra bandene Butterfly Garden, The Owens og Kong Klang, er sjef for 12-14-åringene.

Den inspirerende våte sommeren

Vi møter de to i lunsjen, i rommet til den yngste gruppen. Men blant de seks deltakerne er det flere som er mer interessert i å fortsette å spille fremfor å bruke all verdens tid på å spise. Derfor foregår intervjuet med et lydteppe bak av eksperimentelle trommelyder, fordypende bass og inspirerte gitarsoloer. Ingen spiller det samme.

– Vi er slett ikke imot fotball, sier Calle Hamre.
– Men det passer ikke alle. Vår erfaring er at dette sommerkurset er givende for mange. Og så er det mindre skader.

Målet for uken er at gruppene lager én låt hver, med tekst og musikk, og i tillegg øver inn et par sanger til. Torsdagen skal musikken fremføres på en konsert, for foreldre, venner og interesserte.

– Dessuten tar vi bandbilde og lager plakat, og fredag gjør vi innspillinger av de egenlagde sangene og lager musikkvideo. Vi ønsker å gi dem hele bandfeelingen, sier Hamre.

Noe av det viktigste ved bandfeelingen, og det første som må på plass, er bandnavnet. De eldste heter The Evil Pigs. De yngste Summer Rock.

– Utgangspunktet for låtene er hvor leie vi har vært av den våte sommeren så langt. I dag kom plutselig solen, da måtte vi spise lunsj ute alle sammen. Sangen til Summer Rock handler forresten også om mat, om frokostblanding. Den er nok litt absurd, sier Blindheim-Hansen.

KONSENTRASJON: Her er det full konsentrasjon blant elevene Jakob Sundfør Kråkenes, Frida Lade, og Vilde Almeland.

Å styrke mestringsfølelsen

Hamre snur seg med jevne mellomrom og prøver å dempe denne ukuelige musikalske viljen til å bli hørt, som fyller opp rommets akustiske kvote. Men han lar seg ikke akkurat opprøre om det bare går inn noen sekunder om gangen. Dette er pur hverdag, og samtidig lyden av entusiasme.

– Disse kursene handler ikke bare om musikk, men om sosialisering med andre. Det er fint å være hjemme og øve, men i et band er man avhengig av å treffes. Så kan man gå hjem og fortsette å øve etterpå. Det er kjekt å se når de møter hverandre, sier han. – Og så er det slik at alle skal ikke bli Michael Jackson. Elevene har mange ulike motivasjoner for å delta her.

En viktig grunntanke med sommerkurset er å styrke mestringsfølelsen til de unge.
– Når de oppdager at de er i stand til å lage en tekst, en melodi, få til et rim, kan de føle seg uovervinnelige. Mestring gir selvtillit, det er en indre belønning, i motsetning til det en har på konto, sier Hamre.

– Sosialiseringen er viktig, det er også den sosiale tilhørigheten, sier Blindheim-Hansen og antyder med det at det knyttes også bånd, det opprettes en trygghet, man blir et spesifikt «vi» for en uke.

– Er dere to litt i slekt med misjonærer i deres virke for musikken?

– Det handler i alle fall om et ønske om å dele kunnskap og lidenskap, sier Hamre. – Dessuten er jo musikkens positive virkning på eksempelvis demente og prematurt fødte barn målbar, sier han, som for tiden også tar en master i musikkterapi ved Griegakademiet, UiB.

– Generelt er det nedgang i antall barn som vil spille et instrument. Men vi har stor pågang, så vi ser jo at vi har en oppgave, sier Blindheim-Hansen.

– Det går nok litt i sykluser også, nå vil mange arbeide med lyd og produksjon, og jeg er glad for all aktivitet som har med musikk å gjøre. Men trekker de frem en Gibson-gitar, varmer det jo et musikerhjerte, sier Hamre.

Ekstremøving og stemningsendring

En av dem som kan komme til å varme Hamres musikerhjerte, er Thorstein Bruvik Stene, som fyller 10 år 24. august. Hvis bursdagsønsket går i oppfyllelse.

– Jeg håper jeg får en Gibson til bursdagen min, sier han.
Han øver mye, og «ekstremt mye» når han er hjemme alene.

– Søsteren min liker ikke at jeg spiller så høyt. Eller naboene. Jeg har spilt i band tidligere, på Kulturskolen. Her på kurset treffer jeg folk jeg ikke har møtt før, og vi jobber fint sammen! Men noen ganger liker jeg bedre å spille alene, bare være inni meg.

Jakob S. Kråkenes er 12 år, og er også veldig fornøyd med sommerskolen.
– Det er kjempegøy, jeg har lært mye som jeg ikke kunne fra før. Jeg spiller gitar, men vi bytter på her, så det kan også være trommer og bass. Jeg har spilt med pappaen min før. Men det er gøy med band, en kan endre stemningen i sanger sammen. Til teksten kom alle med forslag, og så bygde vi den opp etter hvert.

– Hvor kom bandnavnet The Evil Pigs fra?

– Fra ingen steder og overalt samtidig.

En frokostblanding å regne med

Nå skal det øves til konserten igjen, troppene samles. Vi blir værende igjen hos de yngste. Når alle har fått fatt på instrumentet sitt, blir lyden øredøvende, ikke ulikt når de store symfoniorkestrene stemmer og forbereder seg til konsert.

Ved et tidspunkt vil Blindheim-Hansen ta ordet, men trommisen hører det ikke for bare tromming. Blindheim-Hansen får til slutt kontakt, og sier mildt til forsamlingen: «Når jeg prater, da er vi helt stille.» Trommisen slår et slag på symbalen for å understreke poenget hans.

NRK Hordaland kommer for å lage radioinnslag. Journalist Per Vidar Raunholm rigger til opptak, står stille og lar lydbegivenhetene sive inn. Thorstein, som ønsker seg Gibson-gitar, står med plekteret i munnen og lav gitarføring. Blindheim-Hansen gir signal til trommisen om å telle opp til den egenproduserte «Cereal». Den går i 4/4. De spiller en stund, det går veldig bra, så avbryter sjefen.

– Det er Em, Am, og så må vi huske den stoppen, på Em.
De terper et par ganger akkurat på det stedet, så sitter det.

Cereal

Solen skinner på melken min
Ikke så godt med frokostblanding
som smaker drit

Men i Bergen er det ikke slik,
Her blir melken utvannet
Og smaker fortsatt drit

Ref: Cereal, cereal, cereal,
Du er jammen ikke fin

Senere tar de for seg en annen sang, den går i A, D og G («Highway to Hell»), da er det enda en avansert rytmisk utfordring – nå kommer det en tretakt midt inni en 4/4-låt.
– Vi må øve litt mer på slutten der. Fire slag, og så tre slag, og så tilbake til hovedrytmen. Klarer vi å huske det?

Det gjør de. 8–11-åringene er ikke tapt bak et notestativ. En av dem ser at NRK-mannen bare står der, og spør:
– Er det et poeng å ikke snakke?
– Det er dere som skal snakke, svarer han.

Hvor er du blitt av, gode vær?

STJERNE: Posering er også viktig når man skal bli rockestjerne. Dette kan Torstein Stene.

Vi tar turen inn til den eldste gruppen, The Evil Pigs, og Calle Hamre. Her er synth, trommer, bass, gitarer. Birk presenterer seg og lurer på hva jeg har tenkt å skrive om ham, og foreslår selv «den beste gitaristen». Det er notert. Det ringer ut, men ingen reagerer, selvsagt, vi lever ikke i skoleverdenen nå, selv om vi er på en skole.

Det sier gonnnggg! Calle Hamre sier avslappet: «Forsiktig med instrumentet.» Han har hørt et gonnnggg før. Han forteller en av jentene, Fiona, at hun blir nødt til å synge på «Sommerregn», og hun kaster seg uti det. Så spiller de sin egen sommersang med demokratisk skapt tekst. Refrenget står på tavla. Denne går i dur, den andre gjengens sommersang gikk i moll.

Sommerregn

Hva er sommer uten sol?
Slenger på sofaen med video
Ingenting å finne på
Venter på deg, kan du komme nå?

Ingen lek, ingen bader
Sitter inne og leser blader
Lei av kulde, lei av regn
I år er sommeren altfor sein

Ref: Hvor er du blitt av, gode vær?
Du som gror opp store trær
Regn er det som hersker her
Kan du snart la vær?

Etterpå byttes det på instrumenter, Jakob, som vi snakket med tidligere, får bassen. De spiller Pink Floyds Another Brick in the Wall. Den går litt dypt for vokalisten, burde hun gå opp en oktav? Her er ingen mørk sarkasme i klasserommet, bare løsningsorientering. Til sist spiller de forsyne meg enda en sang, etter tre dagers sommerkurs, «Human».

– Hvordan har dere rukket alt dette? spør jeg når de er ferdige.

– Vi er effektive, sier Birk.
– De har en veldig god lærer, sier Calle Hamre.

LÆRER: Calle Hamre er en av instruktørene i Feedback Studios. Selv er han snart plateaktuell med bandet Butterfly Garden.
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this