HJELPEN NÅR FREM: Stiftelsen Nyenga ble etablert av folk som i utgangspunktet kom til Uganda i andre sammenhenger. – Vi ble alle preget av den synlige nøden, men samtidig ble vi entusiastiske over at det med små ressurser er mulig å hjelpe mange, sier Anne Grete Kjørrefjord, her sammen med et av barna på barnehjemmet de driver. (Foto: Privat)

Farens pensjonistdrøm ble datterens livsoppgave

Anne Grete Kjørrefjords far plantet en juletreskog som han planla å ha for å spe på pensjonen. Så døde han. Nå går overskuddet fra juletresalget i stedet til fattige afrikanske barn.

Du har kanskje hilst på henne. Hver desember siden 2012 har Anne Grete Kjørrefjord, hennes mann og noen frivillige solgt juletrær fra plassen mellom Kaffebrenneriet og Cornerteateret på Møhlenpris.

– Jeg føler at overfloden med gaver her i Norge blir litt usmakelig når jeg ser hvor marginalt det er der nede.

Alt overskuddet fra dette salget går uavkortet til stiftelsen Nyenga, som hun startet i landsbyen med samme navn (ligger et stykke øst for hovedstaden Kampala) sammen med fire andre bergensere i 2009, med et formål om å hjelpe fattige barn i Uganda gjennom å styrke enkeltindivider, familier og lokalsamfunn.

Til nå har de fått etablert et barnehjem, driver skole og helsestasjon, og hjelper fattige familier til å utvikle egne småbedrifter ved å gi veiledning og innvilge såkalte mikrolån.

ET VENNLIG OG SJENERØST FOLK

Arbeidet deres finansieres gjennom innsamlede bidrag fra skoler og barnehager, private givere, organisasjoner og bedrifter, fadderordning, private prosjektmidler og salg av ulike produkter. Juletresalget føyer seg inn i sistnevnte kategori, sammen med Nyengas årlige julemarked på Møhlenpris.

– Jeg ville gjøre noe med fattigdommen der, svarer Kjørrefjord på spørsmål om hvorfor Uganda ble landet hun valgte å engasjere seg i.

BARN MED EGEN BEDRIFT: Barna på barnehjemmet i Nyenga har startet bedriften Live in Peace Company, hvor de lager og selger armbånd for å kjøpe noe de ønsker seg. (Foto: Privat)

Det begynte med at hun to-tre uker årlig jobbet der med sertifisering av ugandiske bedrifter i forhold til ISO-standarder (tekniske spesifikasjoner for å sikre at materialer, varer, prosesser og tjenester er gode nok for det formålet de er tenkt å ha), blant annet risplantasjer og te-, sukker- og ølprodusenter.

– Jeg så at Uganda lå langt fremme på enkelte områder, og langt tilbake på andre. Det er et kontrastfylt land, med store forskjeller, men også med stor vennlighet og sjenerøsitet.

– Hvordan feirer de jul i Uganda?
– Det er vanlig å samles på første juledag for å spise et godt måltid. Gaver er ikke så vanlig å gi, det har de ikke penger til. Det å ha det kjekt og gjøre ting sammen med familie og venner er det viktigste.

– Har de juletre?
– Nei. De rike har mer stæsj, men de fattige prioriterer mat. Hun som er daglig leder ved Nyenga, Ruth Ziraba, er del av en familie på fem. De gir gaver til hverandre på hver femte bursdag. Jeg føler at overfloden med gaver her i Norge blir litt usmakelig når jeg ser hvor marginalt det er der nede.

HUSER ÉN MILLION FLYKTNINGER

Uganda har tatt imot rundt en million flyktninger etter at det brøt ut krig i Sør-Sudan i 2013, to år etter at de løsrev seg fra Sudan. I stedet for å samle dem i store flyktningeleirer, gir uganderne dem et stykke land, og omtaler dem som bosettere.

EIER JULETRESKOG I FARSUND: – Juletrærne krever stell nesten hele året for å bli fine, sier Anne Grete Kjørrefjord, her sammen med sitt barnebarn under fjorårets juletresalg på Møhlenpris. (Foto: Privat)

«Det er fint å kunne gi flyktningene land. De har jo ingenting. De trenger hjelp. Vi har selv hatt kriser her i landet. Da var det vi som flyktet», forklarer Michael Emau, en lokal landutdeler fra statsministerens kontor i Omugo, i et nylig intervju med NRK.

Den politiske situasjonen i landet er likevel langt fra rosenrød. Den sittende presidenten, Yoweri Museveni, kom til makten ved et militærkupp i 1986, og har siden forordnet en grunnlovsendring slik at han kan gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Da han ble gjenvalgt i fjor med et overveldende flertall,

Rundt en tredjedel av landets 41 millioner innbyggere lever under fattigdomsgrensen, barnearbeid er vanlig mange steder, homoseksuelle forfølges, det står dårlig til med pressefriheten, korrupsjon er et stort problem og Amnesty International rapporterer om utstrakt bruk av vilkårlige fengslinger og tortur. Mange frykter likevel konsekvensene dersom Museveni skulle bli fratatt makten, siden han har plassert sønnene sine i politiet og militæret.

– Folk lever livene sine likevel, de må gjøre det beste de kan ut av situasjonen. Men det er trist å se hvor lite utvikling det er i landet, sier Kjørrefjord.

HJELP TIL SELVHJELP

Nyenga-prosjektet har derfor valgt å bidra med å gi folk kunnskaper og arbeidstrening foran ren bistand, og hjelper folk til å skape sine egne arbeidsplasser.

– Vi er et samfunnsutviklingsprosjekt. Dette går tilbake til begynnelsen, da vi startet, med å bygge opp et barnehjem.

De første barna kom til Stiftelsen Nyenga i 2010. Etter ønske fra lokalbefolkningen har Nyenga siden etablert flere nye bedrifter, mikrofinansordning, skole og helsestasjon med fødeavdeling. Mange har fått en bedre hverdag, og liv er reddet ved helsestasjonen.

– Var det du som tok initiativet til å starte organisasjonen?
– Nei. Det begynte med at vi var del av et annet barnehjemsprosjekt, eid av Den katolske kirke. Vi syntes dette var mer oppbevaring enn utvikling, og fant ut at vi ville starte noe selv, der vi jobbet mer mot at familiene skulle kunne klare å ta vare på barna sine.

En familie med åtte barn tok kontakt med dem helt i begynnelsen. De bodde i en liten hytte på seks kvadratmeter, og spurte om det nyopprettede barnehjemmet ville ta imot to av barna deres.

– De var en så fin familie, så vi gav dem i stedet et lån på 250 kroner, og senere 250 kroner til, forteller hun.

Familien kjøpte eget land for pengene, startet egen bedrift, og fikk råd til både en bedre bolig og skolegang for alle de åtte barna.

– Dette overbeviste oss om at dette var en bedre og mer effektiv hjelp enn å ta over ansvaret for barna.

– Så en del av arbeidet er å innvilge mikrolån?
– Ja, sammen med oppfølging og opplæring. Vi har etablert en god skole, som igjen åpner muligheter for å skape egne arbeidsplasser.

– Hvilke typer arbeidsplasser er det snakk om?
– Alt fra små verksteder og matproduksjon til kjøp og salg av varer.

– Er det riktig at mikrokreditt fungerer best når den innvilges til kvinner?
– Ja, dessverre. Vi låner til menn også, men mest til kvinnegrupper og enkeltinvider. Men lånet til åttebarnsfamilien gikk til mannen. Dette hjalp dem over en kneik og inn i en bedre sirkel.

Anne Grete Kjørrefjord sammen med familie og frivillige selger juletre på Møhlenpris kl. 12.00-19.00 fra og med i morgen, fredag 8. desember, og hver dag frem mot jul.

Denne helgen holder Nyenga-stiftelsen også eget julemarked i andre etasje på VilVite. Åpent lørdag og søndag kl. 11.00-16.00. Gratis adgang.

SELGER AFRIKANSK BRUKSKUNST: Mange flotte ting fra Uganda i salg på julemarkedet på VilVite kommende helg. (Foto: Privat)

Fakta

Stiftelsen Nyenga

  • Nyengas formål er å fremme bærekraftig vekst gjennom å styrke enkeltindivider, familier og lokalsamfunn.
  • Stiftelsen driver et barnehjem i Uganda basert på lokale ressurser og bærekraftig utvikling.
  • Tanken er at omsorg og læring skal bidra til at barna kan skape en fremtid for seg selv – og kommende generasjoner.
  • Samarbeid med lokalsamfunnet skal stimulere til virksomhet.
  • Stiftelsen Nyenga finansierer sine prosjekter gjennom innsamlede midler fra skoler, barnehager, julemarked, salg av produkter, fadderordning, økonomisk støtte fra private givere og bedrifter og legater, samt private prosjektmidler (blant annet fra Kavlifondet).
  • Stiftelsen ønsker å knytte til seg ressurspersoner som vil bruke sin kompetanse og sitt engasjement i Norge eller i Uganda for å virkeliggjøre stiftelsens formål.
  • Mer informasjon: nyenga.no
FIKK NOBELS FREDSPRIS: Muhammad Yunus og Grameen Bank ble i 2006 tildelt Nobels fredspris for arbeidet med å «fremme økonomiske og sosiale muligheter for de fattige, spesielt kvinner, gjennom sitt banebrytende mikrokredittarbeid». (Foto: World Economic Forum, 2009)

Fakta

Mikrokreditt

  • Begrep brukt om små lån til mennesker som ikke blir regnet som kredittverdige av vanlige banker.
  • Mikrobanker i utviklingsland har mange fellestrekk med tidlige norske sparebanker.
  • Blant norske mikrokredittinstitusjoner er det Norske Mikrofinans Initiativet (NMI) og Kolibri Kapital.
  • Kreditten blir gitt som en form for hjelp til selvutvikling, der fattige mennesker får kapital slik at de kan starte sin egen virksomhet og komme seg ut av fattigdommen. Ordningen er en voksende form for utviklingshjelp som har vært svært vellykket.
  • Studentorganisasjonen Accion International var trolig den første som prøvde dette da de i 1973 lånte ut småbeløp til fattige mennesker i Recife i Brasil. 90 prosent av de utlånte midlene ble betalt tilbake.
  • Omtrent samtidig startet den USA-utdannede økonomen Muhammad Yunus et lignende prosjekt i hjemlandet Bangladesh.
  • Under hungersnøden der i 1974 fant Yunus ut at svært små lån kunne ha stor effekt på livet til fattige. Han ga derfor et lån på 27 dollar fra egen lomme til 42 kvinner som laget bambusmøbler.
  • I 1976 grunnla Yunus Grameen Bank, som skulle gi lån til fattige bangladeshere. For å sikre tilbakebetaling ga banken lån til grupper der medlemmene stilte garanti for hverandre og samarbeidet om økonomisk vekst. Grameen-modellen ble en suksess, og er senere kopiert av mange andre mikrokredittorganisasjoner.
  • Muhammad Yunus og Grameen Bank ble i 2006 tildelt Nobels fredspris for arbeidet med å «fremme økonomiske og sosiale muligheter for de fattige, spesielt kvinner, gjennom sitt banebrytende mikrokredittarbeid».

Kilde: Wikipedia

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this