Hotspring Høstkupp
DELIKAT MAT: – Vi økte raskt fra fem organisasjoner som hentet mat, til 20 i starten av januar. Nå er det 32 organisasjoner som henter mat, og disse kommer fra Stord, Os, Voss, Vaksdal, Dale, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås og Bergen, forteller daglig leder ved Matsentralen i Bergen, Olav Berg.

Deler ut 400 tonn mat til fattige i Bergen

30 organisasjoner henter mat fra Matsentralen. De fleste fra Bergen. Noen kommer fra Voss og Stord. Prognosene til daglig leder Olav Berg tyder på at sentralen i 2018 vil levere 400 tonn mat til mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Ingen morgen er lik på Matsentralen. Olav Berg vet aldri hva som kommer til å skje. Denne morgenen ringte Coop-dagligvare først og klokken er 06.30 når Olav er på plass på lageret på Kokstad.

– De gutta der starter klokken 05.00, sier han med et smil. All mat blir mottatt fra engrosleddene i matens verdikjede. Dette for å tilby så flott mat som mulig til de som trenger vår eksistens.

– All mat som engros-leddet kan frigjøre, eventuelt som skal kastes, må registreres for å slippe momsbetaling på det. De trenger en godkjenning fra sin leverandør på at dette kan kastes. Og kan det kastes, så kan vi få det.

Berg åpner bakdøren på varebilen som er full av varer, og tar oss med inn for å vise hva han har hentet på Coop sitt hovedlager.

NYDELIGE JORDBÆR

– Her er en pall med bakepoteter, her er appelsiner, paller med klementiner, her ser du at skallet på én klementin har en liten skade. Den er tydelig på skallet, men ubetydelig for kvaliteten på frukten. Her er jordbær, sier Berg.

– Vi må skille mellom synlige og usynlige fattige. Den usynlige fattigdomsgruppen er for eksempel alenemødre, folk i skilsmissesituasjon, folk som har mistet jobben, folk med ulike psykiske problemer, og så har du spilleavhengige, du har folk som er skadet og som er blitt uføre. Dette er folk som ikke vil fortelle at de sliter. Det er skjult fattigdom.

Han rekker ut en kurv og lar oss få smake. Og det smaker ikke bare nydelig; korgen med bær ser delikat ut, og det er vanskelig å forstå at dette skulle kastes. Men nå skal det ikke det, men i stedet blir det snart hentet og levert til noen som sliter med ulike utfordringer i hverdagen.

– Jeg har aldri sett klementiner presentert på en så lekker og innbydende måte, sier 51-åringen.

Innover i varebilen finner vi meloner, mais, nøtter, store poteter og små gourmet-poteter.

– Det er alltid noe som gjør at butikkene ikke får solgt varen. Det er som regel snakk om en og annen frukt innimellom i en kasse. Det er nok. Da får de ikke solgt det. Dette er altså eksklusive varer som er pent innpakket og presentert for kunden på en delikat måte, og da må det være hundre prosent.

Berg tar oss med inn i lokalene i Mjølkeråen, hvor Matsentralen har holdt til siden november.

– Når vi mottar varene så veier vi de inn, slik at vi til en hver tid har oversikt over hvor mye som kommer inn og hvor mye som går ut.
– 201 kilo med klementiner, sier Berg, og registrerer varene.

Hyllene er fulle av alle typer matvarer, men også noe «non-food», som såpe og sjampo. Vi hilser på Solomon fra Eritrea. Han jobber på lageret, og Berg forteller at han bor på asylmottak i Arna og er inne i sitt syvende år som asylsøker i Norge.

– Han har ikke engang eget kontonummer og får ikke fornyet id-kortet, sier Berg tørt.
– Det er ikke lett å være asylsøker på mottaket i Arna når du ikke får oppholdstillatelse, og ikke får du arbeidstillatelse slik at du kan tjene penger. Til syvende og sist kan du heller ikke sendes ut. Det er mye jeg ikke skjønner, men han er god mann, alltid presis og jobber som en helt. Det er det eneste jeg vet, og det er nok for meg.

STØRRE ENN ANTATT

Behovet for mat skulle vise seg å være betydelig større enn Berg hadde antatt da Matsentralen åpnet 15. november i fjor.

I Oslo-regionen (Oslo og omegn), hvor det bor 1.6 – 2 millioner mennesker, delte de ut 600 tonn det første året i 2014. I Hordaland bor det 500.000 mennesker, så Berg budsjetterte med 150-200 tonn i 2018.

– Ved oppstart hadde vi fem organisasjoner som skulle hente ut mat; dette var stifterne, Kirkens Bymisjon, Robin Hood Huset, Frelsesarmeen, Røde Kors og Blå Kors. Vi hadde avtalt med noen få grossister at vi kunne hente varer hos dem. Så vi tenkte at mengden vi fikk inn den første måneden kom til å ligge et sted mellom fem og ti tonn, og et årlig snitt på 17-18 tonn utdelt mat per måned. Vi endte opp med 43 tonn inn, og 23 tonn ut i desember 2017.

Berg mener nå at det er sannsynlig at Matsentralen i Bergen kommer til å dele ut 400 tonn allerede første året. Da Bergensmagasinet besøkte Matsentralen 11. januar, kunne Berg etter bare åtte arbeidsdager så langt i 2018 notere 14 tonn med mat inn, og ni tonn ut. Ved utgangen av januar hadde Matsentralen omfordelt 26 tonn med mat, og ifølge Berg tilsvarer dette 52.000 måltider.

– Vi økte raskt fra fem organisasjoner som hentet mat, til 20 nå i starten av januar. I skrivende stund er det 32 organisasjoner som henter mat, og disse kommer fra Stord, Os, Voss, Vaksdal, Dale, Sund, Fjell, Øygarden, Lindås og Bergen. For å klare dette jobber det tre frivillige på lageret hver ukedag fra ni til to, forteller Berg.

STJELER MINDRE

– Må dere kaste noe av maten dere får inn?

– Ja, det må vi. For eksempel må vi kaste en del bananer, de blir så fort dårlig. Vi må også kaste salater. Det er fordi vi har kort tid fra vi får inn varene til vi må få de ut igjen. Av 43 tonn som kom inn i fjor, har vi kastet rundt ett tonn, og det er stort sett bananer og salater.

Turen fortsetter innover i lokalene, og inn på kjølelageret, hvor varer står på paller, enten det er poteter, salater eller melkeprodukter.

– Det er som sagt alltid en grunn til at vi får en vare. Alle butikkene er kyniske på business, og ønsker egentlig å selge alt, men likevel er det noen produkter de ikke kan eller vil selge, og da får vi det, forteller Berg.

VEIES: All maten veies og kontrolleres, slik at man til en hver tid har oversikt over alt som kommer inn til Matsentralen.

Han hilser på to som kommer inn, og forteller at de jobber med rusmisbrukere i Ytre-Arna.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra rusmisbrukerne, som naturligvis setter stor pris på at det nå er lettere å få tak i mat. Dessuten melder butikkene at det er mindre stjeling. Nå slipper rusmisbrukerne å gå i butikken og stjele pålegg, forteller de to.

– Reduksjonen i stjeling er dramatisk i butikkene. Så det er mange sideeffekter av dette som jeg ikke ante på forhånd, sier Berg.

Vi forlater lageret og tar trappen opp til kontorene i andre etasje. Mange av dem står tomme, men slik pågangen er nå, er ikke Berg i tvil om at han må ansette flere. For behovet er stort, og han tror det vil fortsette å vokse.

– Det kan være mange årsaker til at noen trenger mat. Rusmisbrukere og alkoholikere generelt, men også andre mennesker som sliter med avhengighet. Det kan for eksempel også være spilleavhengige. Og det er alle disse menneskene, og da fortrinnsvis de synlige fattige, som rusavhengige, stifterne jobber med. Bortsett fra Robin Hood-huset, som ikke jobber med rus. De tilbyr mat og aktiviteter til folk som har dårlig råd. De har et tilbud til barnefamilier, og det er fantastisk å se.

FATTIGDOM I NORGE

– Samtidig har vi et stort fattigdomsproblem i Norge, og det er «de usynlige fattige». På Facebook kan du finne mennesker og organisasjoner som frivillig jobber med å hjelpe folk som trenger mat, og disse organisasjonene blir det stadig flere av, sier Berg, og ramser opp: Hjelp oss å hjelpe, Bedre kår, Bry Deg og Bli Med, Brøddamo Os, Tilknytningsomsorg, Kjøkkelvikfondet Bergen og omegn og Hjelp For å Hjelpe i Vaksdal, på Dale og Voss.

– Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd.

– De jobber privat, via Facebook spesielt, og de treffer den usynlige fattigdomsgruppen, som alenemødre, folk i skilsmissesituasjon, folk som har mistet jobben, folk med ulike psykiske problemer, og så har du spilleavhengige, du har folk som er skadet og som er blitt uføre. Dette er mennesker som i liten grad er blitt plukket opp, og det er folk som ikke vil fortelle at de sliter. Det er skjult fattigdom. De får gjerne hjelp av sin egen familie, men det er bare inntil all godvilje er slutt eller så lenge familien har råd. Først sliter de med seg selv, sliter med omgivelsene sine og til slutt er de isolert, sier Berg.

– Disse organisasjonene jobber med å skaffe klær, barneleker, barnesenger, hva som helst. Noen hjelper folk med formelle ting som kreves for å bo og fungere i Norge.
Olav søker på Bedre kår og finner følgende innlegg: «Om du demonterer denne og henter denne i løpet av helgen er den din.»

– Slik kan folk få seg en seng gratis, påpeker han.
– Og denne typen organisasjoner er det mange av i Norge, langt flere enn jeg var klar over, sier han.

– Det er verre å være fattig i Norge enn fattig i et fattig land. Er du fattig i et fattig land, er du bare én av mange andre. Og da er infrastrukturen tilpasset det.  I Norge er ikke infrastrukturen tilpasset de fattige. Er du fattig i Norge, skiller du deg ut, påpeker Berg.

– Du kommer inn i en vond sirkel som du ikke kommer deg ut av. Som asylsøker uten oppholdstillatelse, men samtidig uten mulighet for hjemsendelse, får du ikke en bankkonto. Hva er sjansen for at du får problemer i Norge da? Drivkraften for de aller fleste mennesker er at de skal klare seg. Utgangspunktet ditt som menneske er jo ikke at du ønsker å drive med noe kriminelt. Men folk blir presset ut i en gråsone.

GRÜNDERE UTEN JOBB

Berg mener vi ikke i så stor grad har hatt behov for å skape verdier og bygge bedrifter og drive med gründervirskomhet, fordi vi har hatt god tilgang på ressurser som olje, fisk, vannkraft, jordbruk og skog som vi har kunnet leve av. Han påpeker at etter finanskrisen startet gründer-tilværelsen å blomstre opp i Norge. Mange som var ressurssterke og kreative, mistet jobbene sine. Vi har sett det samme nå med oljekrisen, der mange er ute av jobb.

– Hva gjør de? Jo, mange har startet med egne ting. Og hva slags situasjon får vi da, jo vi får en ny situasjon i Norge, en ny type fattigdom, hvert eneste år de siste femten årene har Jagland, Stoltenberg og Erna holdt tale på nyttårsaften og snakket om viktigheten av gründervirksomhet, og hvor viktig det er å starte opp bedrifter i Norge. Men har de lagt til rette for det?

– Det er langt under halvparten av hundre som til syvende sist klarer seg når de har startet en ny bedrift, vi er helt nede på ti-femten prosent. Vi snakker om folk som vil skape noe, som vil drive med produktutvikling, som har en idé, noe som ikke fins fra før, du får kanskje hjelp fra Innovasjon Norge, men blant disse er det altså bare noen få som klarer seg. Hva er årsaken til det; jo, mye av støtten de får kan de ikke leve av. Du kan nemlig bruke støtten til å betale regningene din, men du får ikke lov å bruke disse pengene til å kjøpe mat, sier mannen, som satt tre år i Nyskapingsparken.

– Den gangen var det fjorten bedrifter som var der, men i store perioder var svært få av dem synlige i lokalene. Årsaken var at de var ute og jobbet for å ha råd til å være gründer. De måtte skaffe penger til mat for å kunne overleve.

– Hvor får en gründer penger til mat? Jo, fra deltidsjobb, oppsparte midler, mor og far, og kanskje har man et nettverk der det er tilgang på penger, men så en dag er lommeboken tom. Etter tre år, hvis de ikke får det til, da har de brukt opp egne penger. Mor og far og søsken sine penger har kanskje også røket til, og de har nok ikke tatt ut lønn for å holde kostnadene lave. De har kanskje lånt penger i tillegg i håp om å klare seg. Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd. Dette er en fattigdomsgruppe som er i ferd med å vokse, mener Berg.

– Disse må vi legge til rette for, de trenger et nettverk…et system for de som mislykkes, disse risikovillige personene må tas vare på. Det fins et nettverk for arbeidsledige, alenemødre, for rusmisbrukere, for asylsøkere, uføre, pensjonister, men ikke for gründere. Og gründere er det som statsministeren sier at vi skal leve av. De klarer seg, tenker man. Bare vent og se de neste fem-ti årene. Det kommer flere fattige gründere i Norge, og vi har ikke system i Norge for å håndtere det, og det er umulig å forstå at ikke den norske regjeringen har laget et nettverk og et system for de som har lyst til å skape noe.

TOPPEN AV ISFJELLET

Olav Berg er spent på fortsettelsen, og er glad for at Matsentralen bidrar til å skape en bedre hverdag for så mange.
– Vi trodde det skulle være ganske rolig i begynnelsen, men slik ble det ikke. Helt konkret kan vi konkludere med at rusmisbrukere får hjelp, og at vi ser en reduksjon i stjeling i matvarebutikker. De gidder ikke stjele mat når de får mat. Har du spist så har du spist.

– Og så er det alle fattige i Hordaland som sliter. Hvis de få mat til seg og barna sine, så får de frigjort tid og mental kapasitet til å klare å gjøre andre ting. De slipper å gå og tenke på hvordan de skal skaffe mat, hvordan de skal skaffe penger, og de slipper å gå sulten før de legger seg, konstaterer Berg.

Som egentlig ikke ante hva han sa ja til i fjor høst.
– Og ennå har vi bare sett toppen av isfjellet.

Daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård, er initiativtaker for Matsentralen her i Bergen og dessuten styreleder. Selv ønsker han ikke fokus på sin rolle, men er i stedet opptatt av å skryte av både dem som jobber der og støttespillerne.

– Det er overveldende å merke den responsen Matsentralen har fått både på leverandørsiden og blant organisasjoner som etterspør mat. Vår daglige leder og hans frivillige har gjort en kjempejobb de første månedene med å bygge opp rutiner, slik at vi får distribuert maten på en god måte. Kravet til matsikkerhet er viktig for oss, sier Lynngård.

Han fremhever støttespillerne Bergen kommune, Sparebanken Vest, Kavlifondet og GC Rieber-fondene, som har gått inn som økonomiske støttespillere, og peker på at dette sikrer driften i noen viktige oppstartsår.

– På sikt bør dette være et spleiselag mellom stat, kommune og matvareindustrien, understreker styrelederen.

EN BEDRE HVERDAG: Olav Berg er spent på fortsettelsen, og er glad for at Matsentralen bidrar til å skape en bedre hverdag for så mange. Her står han sammen med Martin Fjeldstad og Solomon.

Fakta

Matsentralen

  • I 1967 startet den første matsentralen i Arizona. Den amerikanske betegnelsen er «food bank».
  • I 1984 kom dette også til Europa, hvor den første matsentralen ble opprettet i Paris.
  • Den første offisielle matsentralen i Norge kom i drift i 2013 i Oslo, etter initiativ fra matbransjen, og med Frelsesarmeen, Blå kors og Kirkens bymisjon som stiftere.
  • I 2015 ble Matsentralen omorganisert til en forening for å bli godkjent som frivillig organisasjon med rett til momskompensasjon.
  • I 2014 mottok Matsentralen i Oslo 600 tonn med mat som ble videreformidlet. Dette har økt til 1200 tonn i 2017.
  • I Bergen ble Matsentralen etablert i Mjølkeråen i Åsane 15. november 2017, med Olav Berg som daglig leder.
  • Matsentralen driver med tomfordeling av mat, som i et miljøperspektiv handler om å få ned matsvinnet.
  • Samtidig hjelper Matsentralen de som har behov for mat, ved at ulike organisasjoner kommer og henter mat, som de gir gratis til de som trenger det.
  • Stifterne er Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Røde kors, Blå kors og Robin Hood-huset. Styreleder og initiativtaker er Arne Lynngård.
  • Når det gjelder pengestøtte, er Bergen kommune inne med 400.000 kroner, Sparebanken vest bidrar med 350.000, Kavlifondet med 250.000, og G. C. Rieber-fondene med 200.000. Dessuten er stifterne inne med 25.000 hver.
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this