Thorstein Selvik (illustrasjon: Sigve Solberg)

Bergen suger, wow!

PÅ TAMPEN: Det er litt deilig å være irriterende, sandkornet i østersen som gjennom friksjon og irritasjon blir til en perle.

Av Thorstein Selvik

Askerinnbygger og mediekåtbukk Jon Hustad latterliggjør Bergen i to kronikker nylig, han skriver i en av byens tre beste aviser (BA, de andre er BT og BM). Gode artikler – Hustad skriver svært godt – overdriver naturligvis kraftig, lyver og tilpasser sannheten til sine ønskede poenger.

Han lager sin egen «sannhet» om Bergen – sannhetstilpasning (tidligere kalt «løgn») er jo blitt så populært for tiden, med en viss Donald og Kellyanne Conway, hans ivrige tjenerinne, i front.

Men la oss holde oss til Hustad, denne kjekke, frekke sunnmøringen (han kunne nesten vært bergenser – han skulle nok innerst inne ønsket det): Bergen provoserer ham, og det liker jeg. Bergen provoserer ham fordi byen (les: innbyggerne) er evneløse, tiltaksløse, uambisiøse, kranglete og derfor irrelevante, sier han. Byens fotballag behersker ikke sporten, OL- og VM-vinnere fins ikke her, folk gidder ikke trene i regnet. Byen er en disaster.

Alt dette liker jeg også – det er langt bedre å bli mobbet enn ignorert, som en klok mann sa. ‎Det er litt deilig å være irriterende, sandkornet i østersen som gjennom friksjon og irritasjon blir til en perle. Bergen suger, wow!

I Oslo handler alt om verdighet, prestisje og status. Alt. Mens vi i Bergen er stolte, ironiske, selvironiske, tvilende, bråkete, kranglete. Vi lever.

Har Hustad noen gode poenger, er Bergen et synkende skip? Er tilstanden her begredelig? Ja og nei, naturligvis. En del er dårlig og mye er bra. Men i stedet for å snakke om laksenæring, shipping og olje/gass, våre næringsflaggskip som alene er grunn til at Hustad tar feil, la meg vise noen andre poenger:

Bergen er Bergen fordi den ligger langt langt vekke fra maktens sentrum i Oslo. Ville fjell og kolonnekjøring holder oss isolert fra de politisk korrekte byråkratene der øst, holder oss vekke fra overflatisk Oslo-arroganse og dødsirriterende strebermentalitet.

Holder oss vekke fra idiotisk hyperkonsumerisme på Tjuvholmen og andre latterlige nyrike Oslo-steder, holder oss rene og fri fra lobbyister og PR-agenters falske spinning, holder oss fri fra all ryggpissingen der øst.

Gid hvor hyggelig! Alt skal være så jævlig hyggelig i Oslo. Festekurven er likevel ganske flat i hovedstaden. De kommer til «fest» på Holmenkollen og Bygdøy, til Bærum og Asker, de hilser høflig, drikker champagne, og snakker om Hankø og Brekkestø og Ostøen. Snakker om innvandringsproblemene på Oslo Øst. Og så går de hjem igjen. Spiller ingen rolle om det er bryllup, bursdag eller idrettsbankett. Stemningskurven er flat.

«En begravelse i Bergen er festligere en et bryllup i Oslo» sa salig Georg Johannesen. Fordi der borte handler alt om verdighet, prestisje og status. Alt. Mens vi i Bergen er stolte, ironiske, selvironiske, tvilende, bråkete, kranglete. Vi lever. I Oslo eksisterer de langs en forventningsakse. Enten er du suksessfull eller så fins du ikke.

Takke meg til det imperfekte Bergen. Og vi lever godt med Hustads anfektelser. Det er nesten deilig pirrende å bli skjelt ut. Bergen leve!

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this