Horisont Sommer Salg
VERDENSSTJERNE FRA BENIN: Angelique Kidjo har med seg en kvartett bestående av gitarist, bassist, trommeslager og perkusjonist. Det er sannsynligvis alt hun trenger for å få hele Grieghallen til å koke.

Festspillene er i gang

«Slutten av mai, for da er det Festspillene, Nattjazz – og nesten ikke regn» har jeg alltid svart når venner har spurt når det er best å komme til Bergen. De siste årene har jeg lagt til midten av juni, etter at Bergenfest ble byens svar på Roskilde.

En fellesnevner for alle de tre musikkfestivalene, er at de har stor bredde, fra den smaleste avantgarde til den aller mest publikumsvennlige musikken. Slik sett byr de på noe for enhver, og jeg har selv ofte kjent på valgets kvaler når jeg skal velge ut hva jeg ønsker å få med meg i løpet av noen hektiske godværsdager.

festspillene1
FESTSPILL I BYENS STORSTUE: Grieghallen, tegnet av den danske arkitekten Knud Munk og ferdigstilt i 1978, er den viktigste scenen for Festspillene i Bergen. (Foto: Helge Hansen)

For å understreke dette poenget, presenterer Bergensmagasinet her noen høydepunkter fra årets festivalprogrammer. Vi begynner med Festspillene, som begynner i dag, og varer like frem til 8. juni. Åpningskonserten i dag, der Dronning Sonja vil være til stede, blir med selveste Philip Glass, New York-komponisten som ofte nevnes sammen med «minimalistene» Terry Riley, Steve Reich og La Monte Young.

Vi vil her få et møte med kultfilmen Powaqqatsi (1988), den andre delen i Godfrey Reggios sivilisasjonskritiske Qatsi-trilogi. Philip Glass vil her opptre i samspill med eget ensemble (dirigert av Michael Riesman) og Bergen Filharmoniske Orkester, seks år etter hans forrige besøk, der vi fikk se trilogiens første del, Koyaanisqatsi (1982), fremført på samme måte.

Lydbildet i Qatsi-triologien består kun av Glass’ hypnotisk repeterende musikk. Det tunge, vibrerende alvoret i originalinnspillingene understrekes av den strenge kammermusiseringen og dype, dype orgeltoner. 4AD-bandet Colourbox gjorde en glimrende imitasjon av dette lydbildet i instrumentalen «Philip Glass», inkludert som b-side på singelen de laget som offisielt tema til Verdenscupen i fotball i 1986.

Philip Glass selv er mest kjent for sin operatriologi, der han hyller tre menn som forandret historien: Albert Einstein («Einstein on the Beach»), Mahatma Gandhi («Satyagraha») og faraoen Amenhotep IV («Akhnaten»). Solhymnen fra sistnevnte er en av de vakreste og mest gripende arier jeg vet om.

Møt komponisten

Stikker du innom Litteraturhuset i morgen ettermiddag, kan du også få mulighet til å overvære en samtale med komponisten selv, før han avslutter bergensbesøket på fredag med en konsert sammen med sitt eget ensemble.

Philip Glass er ikke den eneste internasjonale stjernen som besøker årets festspill. Mest kjent er nok Angelique Kidjo fra Benin, som tidligere faktisk har samarbeidet med Philip Glass. Hun hadde en rad med klubbhits på 90-tallet, og har siden hatt jevn suksess med en rad gode album – der hun trekker like mye veksler på tradisjonell musikk fra hjemlandet som jazz, latino, pop og rock.

I likhet med Glass stiller også hun til en åpen samtale, denne gangen på Bergen offentlige bibliotek. Angelique Kidjo er en artist som ikke vegrer seg for å ta opp viktige og kontroversielle emner, og har blant annet kritisert vestlige media for å gi et feilaktig bilde av Afrika.

Tilgjengelig tidligmusikk

Kommer du til Logen teater på søndag, vil du få et møte med en helt annen verden. Jordi Savall er en katalansk mester innen renessansemusikk, en sjanger som er mye mer tilgjengelig enn man skulle tro. Med sitt nye prosjekt Les Voix Humaines viser han likheten mellom 1600-tallsinstrumentet gambe (en forløper til celloen) og menneskestemmen.

festspillene4
KATALANSK GAMBEMESTER: Jordi Savall ser på musikk som et guddommelig språk som skaper dialog der ordene kommer til kort. (Foto: Teresa Llordes)

Jordi Savall har over 230 plateutgivelser bak seg. Mange husker ham for musikken til den franske kultfilmen Alle årets dager, og han står også bak flere forbilledlige innspillinger viet til spesielle historiske epoker og stilarter.

Jeg anbefaler gjerne Esprit des Balkans fra 2013, der han tar for seg den tradisjonsrike (og svært svingende) musikken fra denne konfliktherjede europeiske halvøyen.

Av andre ting på årets festspillprogram, nevner vi kort den amerikanske folklegenden Judy Collins (med Thomas Dybdahl som gjesteartist).

Få også med deg Tord Gustavsen, som sammen med afghansk-tyske Simin Tander vil fremføre kjente norske salmer fritt gjendiktet til det afghanske språket pashto.

De to har med seg Gustavsens faste slagverkpartner Jarle Vespestad og trompetisten Nils Petter Molvær.

Vi ser også frem til forestillingen «av Carte Blanche», der Anneli Drecker møter vårt lokale dansekompani.

Danserne møter artisten kun timer før de går på scenen sammen, og vil slik skape en umiddelbar forestilling med store muligheter for improvisasjon og lek.

Trekantdrama og borgerscene

festspillene3
STJERNER SPILLER STRINDBERG: Etter 25 år sammen har et ektepar gjort det til en vane å plage hverandre med kyniske kommentarer. Så får de besøk av en slektning?

Festspillene er ikke bare musikk. I samarbeid med Den Nationale Scene viser de i år August Strindbergs trekantdrama Dødsdansen, med tre svenske stjerneskuespillere i hovedrollene: Mikael Persbrandt, Lena Endre og Thomas Hanzon.

Stykket dreier seg rundt artillerikaptein Edgar og hans kone, som etter 25 års ekteskap har gjort det til en vane å plage hverandre med kyniske kommentarer. Hva skjer når de to plutselig en dag får besøk av en slektning fra Amerika?

– Strindberg borer fingeren inn akkurat der det gjør vondest, og vrir om med et glatt, satanistisk humør. Det handler om kjærlighet og hat, aldring og død, sier regissør Stefan Larsson, og legger til at det har vært helt fantastisk å jobbe med denne skuespillertrioen.

Det blir også plass til et svært annerledes teaterstykke. Da tenker vi på Folkets festspillscene, som også er et samarbeid med DNS.

Årets forestilling heter «En plass i solen». En gruppe helt vanlige mennesker belyser her temaer som menneskeverd og grenser gjennom sine personlige historier.

LES OGSÅ: Fortellinger fra hverdagslivet

 

Nattjazz (26. mai – 4. juni)

  • nattjazz rufus
    SHAKESPEARES SONETTER: Rufus Wainwright er ute med et helt ferskt album, der han, i anledning Shakespeare-året, tolker ni av den store dramatikerens sonetter – med Helena Bonham Carter, William Shatner, Martha Wainwright og Florence Welch på gjestelisten.

    Kanadiske Rufus Wainwright besøkte Bergen og Grieghallen i 2008. Nå er han klar for en eksklusiv konsert på Nattjazz, alene med flygelet i intime Røkeriet.

  • Under jazzrockens storhetstid var gitaristen Lee Ritenour nærmest en superstjerne, men også representant for sjangerens minst tiltalende og mest polerte musikk. Han spilte også gitar på Pink Floyds The Wall.
  • Sarah McKenzie er et nytt stort vokaltalent som har gått rett til topps på jazzlistene i Frankrike og Tyskland.
  • Come Shine er tilbake med kjente standardlåter i ny drakt, denne gangen sammen med Trondheim Jazzorkester.
  • Jarle Bernhoft spilte sist for et utsolgt Røkeriet i 2011. Nå er han tilbake, denne gangen med det nye livebandet The Fashion Bruises.
  • New York-bandet The Budos Band spiller svett og funky afrosoul, inspirert av alt fra Fela Kuti til Black Sabbath.
  • Det er 20 år siden Bugge Wesseltoft ga ut New Conception Of Jazz. Nå utforsker han konseptet på nytt sammen med en ny generasjon musikere.
  • Ingebjørg Harman Bratland er en av Norges fremste utøvere av vokal folkemusikk. Gjennombruddet kom med duoalbumet «Heimafrå» (2013) sammen med Odd Nordstoga, siden har det kommet to plater til.
  • Saksofonisten/bukkehornisten Karl Seglem er en institusjon i norsk musikkliv, med 33 cder bak seg og et sterkt personlig uttrykk et sted midt mellom jazzimprovisasjon og norsk folkemusikk.

Høydepunkter på Bergenfest (15. – 18. juni)

  • bergenfest sigur
    EN GOD BEGYNNELSE: Islandske Sigur Rós har, helt siden gjennombruddet med andrealbumet Ágætis Byrjun (1999), stått for en slags høystemt og overjordisk vakker musikk som ikke ligner på så mye annet.

    Sigur Rós står velfortjent helt øverst på plakaten til årets Bergenfest. Dette er et band som på en måte tilhører en annen dimensjon; på sitt beste er det som om de åpner en dør på gløtt inn til en annen verden.

  • Wilco debuterte i 1995 som et bra countryrockband. Siden har de flørtet med flere sjangre, fra soul og folk til psykedelia og krautrock.
  • Sivert Høyem fikk en fabelaktig mottagelse da han spilte for en utsolgt Grieghallen i februar. Nå kommer Norges flotteste basstemme tilbake, med et repertoar hentet både fra Madrugada-tiden og fra solokarrieren.
  • Yelawolf har vært i Bergen ved to anledninger tidligere. Begge gangene har rapperen fra Alabama snudd konsertstedet på hodet, først Garage i 2011, så Magic Mirrors under Bergenfest for to år siden.
  • Lars Vaular er en av landets største og viktigste artister om dagen, og fjorårets EP-trilogi 666 Alt Gir Mening, med de flotte singlene Stripar og Det ordnar seg for pappa, viser at han fortsatt er på høyden.
  • Vi gleder oss også til å se Biffy Clyro, Band of Horses, Michael Kiwanuka, Ghost, Mercury Rev, Highasakite, et gjenforent Pompel & The Pilts – og det nye lokale gitartalentet i MK’s Marvellous Medicine.

 

 

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this