cccowboys
GODT MOTTATT AV BERGENSERNE: – Jeg har spilt både på Plenen, Hulen, Garage, Kvarteret, Handelshøyskolen og USF, overalt der rockeband kan spille. Og alltid har vi blitt godt mottatt, sier Magnus Grønneberg. (Foto: Dag Arne Nilssen)

Rock and roll-rytteren

Del artikkelen i Sosial medier

– Jeg var bare en unggutt fra Fredrikstad som hadde lyst til å skrive låter og spille for folk, sier Magnus Grønneberg, som har vært låtskriver og kreativt midtpunkt i CC Cowboys fra oppstarten for 26 år siden. På lørdag er han tilbake i Bergen.

Stedet er Birkelunden ved Grünerløkka en stille morgen. Grønneberg har en fridag mellom sommerens spillejobber, og kommer slentrende med hunden Milli.

– Før var sommeren en rolig tid for oss musikere. I skolenes sommerferie var det få jobber og mye dødtid, for ingenting skjedde før til høsten, forteller han.

– Det tok noen år å forstå hva en poplåt er for noe.

– Men det forandret seg fullstendig på 2000-tallet. Plutselig var det festivaler på hvert nes her i landet. Ikke bare musikkfestivaler, men for alle mulige ting, trebåter og mat. Og samtlige skal ha musikkinnslag; helst noe kjent som trekker folk. Ja, jeg klager ikke på det, for det betyr større inntekter på oss.

Et kreativt ras

Grønneberg har laget sanger siden han var fjorten-femten år gammel. I starten var kvaliteten så som så, men han lærte seg formelen etter hvert.

– Det er et sett med regler som må følges, men innenfor de rammene er variasjonene utallige. Skal det være to vers og refreng, eller skal man starte direkte med refrenget. Alt sånn. Det tok noen år å forstå hva en poplåt er for noe, sier han.

Magnus Grønneberg startet CC Cowboys sammen med storebror Anders på bass, Trond Berg på gitar og Agne Sæther på trommer. Bare Magnus og Agne har vært med i bandet hele tiden. I 1990 kom debutplata Blodsbrødre, som inneholder mange av deres mest kjente låter, slik som Harry, Død manns blues, Vill, vakker og våt og Synder i sommersol.

– Den plata ble til i et kreativt ras, jeg skrev alt i løpet av en vår og en sommer. 22 år gammel med et ungdommelig overmot og tro på det jeg holdt på med.

Fikk platekontrakt

Han hadde vært i banken og lånt 30.000 for å finansiere en mini-lp med fire spor, men bunken av nyskrevne låter vokste hele tiden. Snart var det nok til et helt album, som bandet ikke hadde råd til å gi ut. Det var da et stort plateselskap banket på døra. De innfridde banklånet og betalte for hele innspillingen.

– Vi gikk fra kjellerband til toppen av VG-lista omtrent over natta. Det var uvirkelig. Og vi elsket det.

– Vi fikk forskudd og skulle på turné rundt i landet. Vi, som aldri hadde spilt utenfor Fredrikstad, hadde plutselig 70-80 spillejobber foran oss. Det var en ny verden med egne sjåfører, roadies og hotellrom. Vi gikk fra kjellerband til toppen av VG-lista omtrent over natta. Alle steder vi kom var det kø rundt kvartalet og fulle hus. Det var uvirkelig. Og vi elsket det.

Det gikk veldig bra både med platesalg og konserter, men snart kom presset om å spille inn flere låter.

– Det var sånn «kom igjen nå, lag noe nytt», og jeg skrev for livet. Albumet Rock’n roll ryttere var i salg bare ni måneder etter Blodsbrødre, og jeg har ingen problemer med å innrømme at det er en svært ujevn plate. Det samme gjelder for Tigergutt, som utkom året etter. Det gikk for fort i svingene, og hverken vi eller folka rundt oss hadde gangsynet i orden. Jeg er heldigvis blitt mer reflektert og selvkritisk med årene.

En sang fra virkeligheten

CC Cowboys spiller nesten aldri noe fra de platene på konserter. Bare låtene Tigergutt og Barnehjemmet Johnny Johnny har overlevd tidens tann.

Den siste tar utgangspunkt i en virkelig hendelse fra Fredrikstad. Et barnehjem hadde jubileum, og sønnen til bestyreren skrøt fælt over hvor bra det hadde vært å vokse opp der. Men så dukket det opp andre folk som også hadde hatt barndommen sin der, og de hadde en annen historie å fortelle.

– Det hadde ikke vært bra i det hele tatt. Tvert imot var det en temmelig mørk opplevelse. Jeg skrev sangen som en vals, for det syntes jeg passet dramaturgisk til teksten.

– Er det noen låter du synes du er blitt for gammel til å spille?

– Det er lett å tro det, for en del av disse låtene kunne jeg aldri ha skrevet i dag. Eller det ville vært trist nå som jeg nærmer meg femti, sier han.

– Men jeg kan fremdeles spille Vill, vakker og våt i dag fordi jeg mente det da den ble laget. Jeg kan tillate meg å skrike og svette ut den seksuelle teksten fordi det var blodig alvor da jeg var ung. Publikum er vokst opp med den, så det er vanlig at både menn og kvinner godt opp i femtiårene gauler med på teksten. Mick Jagger synger ennå Satisfaction, en låt han skrev som tjueåring. Den hadde han nok ikke laget i dag. «I can’t get no satisfaction». Ha ha, nå er han mest sannsynlig overtilfredsstilt, den fyren.

Slutten på første akt

CC Cowboys har nesten aldri gitt ut coverlåter på plate. Et unntak er People in Motion, laget av legendariske Saft fra Bergen. Et annet er Ole Paus’ Nå kommer jeg og tar deg.

– Den tok vi. Det var veldig hyggelig av Ole Paus å fortelle meg at nå er den vår, han eier den ikke lenger. Det var gått tjuefem år siden han ga den ut på plate, og mange ungdommer hadde aldri hørt den før. De trodde den var nyskrevet og forbandt den ikke med noen tidligere artist. Jeg synes vår versjon ble skikkelig rock’n roll, og den ble svært godt mottatt av publikum.

Vi er nå kommet til 1996, som var det vanskeligste året for cowboyene.

– Vi hadde gitt ut albumet Himmeltitter, og til tross for at låten Nå kommer jeg og tar deg var veldig populær, solgte den skiva elendig. Besøkstallene var veldig opp og ned, så stemningen innad i bandet var ikke på topp. Det vi holdt på med begynte å virke stusslig, og bandet begynte å sprekke skikkelig opp i liminga.

CC Cowboys turnerte mye det året, og da de kom hjem var de slitne og leie. Det hadde vært noen hektiske år.
– Nå var vi syv år eldre og på et annet sted i livet med familie og forpliktelser. Det må da være noe annet å leve av, liksom. Så vi ga oss bare, rett og slett. CC Cowboys ble lagt ned.

cccowboys2
PÅ SCENEN MED COWBOYENE: CC Cowboys har et større publikum enn noen gang, og drar fulle hus over hele landet. Bildet er fra en konsert i Kongsvinger 19. august. (Foto: Dag Arne Nilssen)

Soloartisten

Etter at CC Cowboys havarerte, ga Magnus Grønneberg ut to soloplater. Den første med egne komposisjoner, mens den andre var tonesetting av dikt skrevet av Herman Wildenvey.

– Jeg har reflektert en del over slike ting; hva man trenger i livet.

– Jeg fikk fine tilbakemeldinger på de skivene, og det var en nyttig erfaring å gjøre nye ting og variere uttrykket. Å kunne jobbe utenfor bandformatet ga meg nye bein å stå på. Men det er klart jeg savnet bandet og vennskapet. Det blir lett et tomrom når slikt forsvinner.

– Jeg har reflektert en del over slike ting; hva man trenger i livet. Jeg trenger kona mi og barna, men jeg trenger venner òg. Jeg har sett mange eksempler på folk som sier «ha det, gutter» når de får fast følge. Men så forsvinner selvsagt hun dama, og de må tigge vennene tilbake. Man behøver begge verdener, og slik ser jeg på karrieren min også. Jeg trenger et band, men også frihet til å gjøre saker utenfor bandet. I 2013 laget jeg plate sammen med datteren min, Hanna-Maria.

Ny start

I 2003 startet CC Cowboys på nytt, nå med veteranene Jørn Christensen på gitar og Per Vestaby på bass. Siden da har det kommet fem studioalbum og to konsertplater. Bandet har et større publikum enn noen gang, og drar fulle hus over hele landet. Til neste år kommer et nytt album.

– Jeg har alltid visst hvem Jørn og Per var, for de har jo spilt med alle her i landet. Jørn er jo også fra Fredrikstad og vi har en veldig god kjemi og samarbeider godt. Jeg har kanskje tekst, akkorder og ideer til hvordan en låt skal være, men Jørn kan komme med små innspill som forandrer låten til noe bedre. Han har litt av en fartstid som produsent, og er god på arrangementer.

– Når det gjelder nyskrevne sanger, pleier jeg å holde kortene tett inntil brystet helt til det meste er klart. Jeg er redd for at de skal vri den til noe annet enn jeg hadde planlagt, og det kan jo gå begge veier. Men for det meste er bandprosessen veldig spennende. Det er fascinerende å skape noe nytt, og jeg er føler meg privilegert som kan drive på med dette. Det er jo publikums fortjeneste.

Film og fjernsyn

I 2013 var Magnus Grønneberg med i TV2-serien Hver gang vi møtes.

– Jeg angrer ikke på at jeg ble med, for det har åpnet dører både for meg og bandet. Men de ukene det gikk på tv var litt svette. Før var jeg bare han sangeren i bandet som du hadde sett om du var interessert i rock, men plutselig visste alle hvem jeg var. Leif og Gunda og en million andre seere kjente meg igjen på gata, og det går jo ut over privatlivet. Det ble litt sånn «faen, nå er det lørdag igjen» i en periode. Men summen av den serien har gått i pluss for mitt vedkommende. CC Cowboys fikk mange nye fans da folk sjekket ut hva jeg hadde gjort tidligere.

– Hadde noen fortalt meg da jeg var ung rocker på 19 år, at du skal spille i musikal når du blir 45, så hadde jeg blitt fryktelig deprimert.

Året etter var Grønneberg med på filminnspillingen av musikalen Ta meg med, som er basert på sanger av Jan Eggum og Halvdan Sivertsen.

– Joda, jeg ble med på det også. Hadde noen fortalt meg da jeg var ung rocker på 19 år, at du skal spille i musikal når du blir 45, så hadde jeg blitt fryktelig deprimert. Skjønner? Bare man blir gammel nok, så ringer det en fyr og spør om man vil bli med i film. Bare hoppe inn i noe man ikke har gjort før. Jeg sa: Ok, men jeg stiller ikke opp på noen audition, for det gidder jeg ikke. Men det ble en hyggelig erfaring.

CC Cowboys spiller på USF Verftet førstkommende lørdag (1. oktober).

PLATEANMELDELSE:

En suvenir for fansen

cccowboys5
CC Cowboys – Live Synder i sommersol

I fjor hadde bandet 25-årsjubileum med turné over hele landet. Det ble rene signingsferden med fulle hus over alt.

Det var da ikke bestemt at det skulle utgis en live-plate, men Magnus Grønneberg ba lydmannen om å ta opp konsertene og merke av de beste sporene. Det ble etter hvert mange låter å høre gjennom, og da ble det klart at her var nok til utgivelse.

Det er ikke blitt en vanlig konsertplate, men mer bilder fra forskjellige fester rundt om i landet. Her er det lagt vekt på stemning og driv, og ikke nødvendigvis på perfekte fremførelser. Derfor kan man høre både feilspilling og glemming av tekst. Men det gjør ingen ting når man får bandets største hits i fersk tapning.

Som oppvarming til konserten i Bergen førstkommende lørdag er den helt perfekt – med blant annet Vill, vakker og våt, Harry, Tigergutt og Død Manns blues. Nå kommer jeg og tar deg, Bare du og Blitt meg fortalt er innspilt på Plenen i Bergen. 

Del artikkelen i Sosial medier

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this